Første frittstående .exe
Jeg var elleve. Jeg hadde skrevet batch-skript og Python i et par år, men dette var det første programmet jeg bygde som kunne forlate datamaskinen min. En ekte, dobbeltklikkbar kjørbar fil.
Hva den faktisk gjorde
På et hemmelig tastetrykk slo den opp en fullskjerms-terminal og kjørte en roterende ASCII-skalleanimasjon jeg hadde tegnet ramme for ramme. For en elleveåring var det det kuleste man kunne tenke seg.
Ærlig kontekst: dette lå inni et større program som også eksperimenterte med input-fangst, et prosjekt jeg ville håndtert helt annerledes i dag. Jeg drev ikke med noe målrettet. Jeg var en unge som kopierte mønstre fra forum og var imponert over det maskinen lot meg gjøre. Jeg tar det med her fordi det er øyeblikket Python sluttet å være lekser og ble et ekte verktøy.
Skallen
Hver rotasjonsramme var et håndtegnet ASCII-rutenett. Animasjonen gikk gjennom dem med et fast sleep mellom rammene. «3D-følelsen» var en illusjon, samme trikset gamle demoscene-intro-er brukte, og den lærte meg en nyttig lekse: et lite sett nøye valgte rammer slår en komplisert renderer på effekt.
Hvorfor det betyr noe nå
To ting satt igjen. Først: spranget fra skript til program noen andre kan kjøre. Pakking, stier, det øyeblikket der det må fungere på en maskin som ikke er din. Deretter: oppdagelsen av at jeg brydde meg mer om håndverket enn om spøken. Jeg har jaktet på håndverket siden.